> (fra nett):
> Jo, greit nok. Men det å være utbrent høres så ugjenkallelig ut. Noe som
> er utbrent kan i vanlig forstand av ordet ikke bringes tilbake til sin
> opprinnelige tilstand - det er aske. Et utbrent menneske kan jo det
> (vanligvis). Her er det en grov inkonsekvens, mener jeg. Å bruke ordet
> «utbrent» om et menneske bør aldri skje, før dette menneske er
> kremert.
> ..mener nå jeg.
Du trenger Fladmarks "Lær språkfilosofi på 15 sekunder".
Du må skille mellom ordet (=termen/uttrykket) "utbrent",
betydningen til termen 'utbrent' - begrepet,
og referansen/ekstensjonen til utbrent ute i den virkelige verden.
For å ta et klassisk eksempel, "hest":
ordet er "hest" på norsk "horse" på engelsk, etc,
begrepet 'hest' trenger knapt noen forklaring og
referansen ute i den virkelige verden er alle verdens hester.
og:
For å ta et klassisk eksempel, "enhjørning":
ordet er "enhjørning" på norsk "unicorn" på engelsk, etc,
begrepet 'enhjørning' - 'mytologisk hvitt dyr med ett horn',
referansen ute i den virkelige verden finnes ikke (ekstensjonen er
den tomme mengde).
Ordet varierer fra språk til språk og har ingen direkte forbindelse
hverken til begrepet eller referansen. Forbindelsen mellom ordet og
betydningen er vilkårlig (arbitrært). <- poenget er her
Jeg liker ikke ordet "utbrent" og forslår at vi gjeninnfører ordet
"astenisk insufficiens".
