Fra "En norsk kjærlighetshistorie"
KAP. XLIII
- se å klapp igjen kjeften,
din rottweiler; du er jo så smidig
som en kommunestyrerepresentant, ditt
hønsehjerte, generøs som en slange-
klemme, romslig som en tommeskrue,
din skorpion, din pissemaur,
følsom som smergelpapir
nummer seksti, hjertelag
som en tømmersvans, skadefryd
som en sirkelsag; tåreperse,
takras, ludder, tørk av
det fliret, din kråkebolle,
din røy, di høne, din hyene,
din rotte, ditt spøkelse, ditt spetakkel,
ditt rivjern, di hurpe, ditt hespetre,
din steinbit;
elegant som bikkja i glassbutikken,
påståelig som et spett,
tror du jeg driter penger,
ditt nek, ditt grev,
di hengemyr
Hva har jeg gjort, hvorfor
akkurat meg; hva i huleste
har jeg gjort?
fra Arne Ruste: Grenseepisoder
(diktet bør leses høyt, det kan skape
skuespillere av gråstein.)
